Nullvisjon for alvorlige ulykker
Ruter jobber systematisk for å bedre trafikksikkerheten for reisende, sjåfører og andre trafikanter.
Hvorfor er temaet vesentlig?
Sikkerhet og helse for våre kunder, operatørenes ansatte og andre trafikanter er svært viktig for Ruter. Dette er et område hvor vi har mulighet til å påvirke gjennom blant annet innkjøp og utforming av materiell, kjørestil, opplæring og utforming av infrastruktur.
Rapporteringsindikatorer
Egendefinert indikator: Antall uhell uten personskader, antall lettere skadde, antall hardt skadde og antall døde.
Lovmessig har operatørene ansvaret for trafikksikkerheten for buss, båt, trikk og T-bane. Gjennom løpende trafikksikkerhetsarbeid og krav i operatørkontraktene, tar Ruter et aktivt grep for å forbedre trafikksikkerheten i kollektivtrafikken, både for reisende, sjåfører og andre trafikanter.
Ruter vil i 2023 jobbe med hvordan kunnskapsdeling, datainnhenting og dialog kan bidra til forbedringer.
Skader i 2022
Ruters trafikksikkerhetsarbeid har null alvorlige ulykker som mål. Oversikten er basert på informasjon fra Ruters Informasjons- og samordningssentral (IOSS). At det ble registrert høyere skadetall i 2021 enn i 2020 skyldes bedre systemer for innrapportering av hendelser, og gir derfor et bedre grunnlag for preventivt trafikksikkerhetsarbeid.
Oversikt over skadde i trafikken i 2022
*Oversikten gjelder buss, båt, trikk og T-bane. Ruter arbeider med å innlemme informasjon fra andre transporttjenester i oversikten. Det arbeides også med å sikre at alle skader blir rapportert direkte til Ruter. Dette vil være på plass i løpet av 2023.
Ruters informasjons- og samordningssentral (IOSS)
IOSS har ansvaret for kontinuerlig å overvåke og vurdere trafikksituasjonen for all kollektivtrafikk i Oslo og Ruters område i Viken (tidligere Akershus), inkludert tog. IOSS er ansvarlig for Ruters beredskapstelefon og fungerer som kontaktpunkt mellom involverte parter (interne og eksterne) ved uønskede hendelser og akutte avvik.
IOSS har direkte kontakt med Oslo brann- og redningsetat (OBRE), Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) og Politiets operasjonssentral. Samarbeidet mellom partene forbedres jevnlig, basert på dialog om erfaringer etter ulike typer hendelser – eksempelvis havarert buss, demonstrasjoner, arrangementer og andre trafikale hendelser. I tillegg deltar IOSS på øvelser med alle nødetatene og andre kommunale instanser.
IOSS følger opp rapporter om operatørenes trafikksikkerhetsbrudd, som bruk av mobiltelefon under kjøring, brudd på veitrafikkloven eller uønsket adferd i trafikken.
Påvirker trafikksikkerhet gjennom kontrakter
På oppdrag fra Ruter utarbeidet Transportøkonomisk Institutt (TØI) i 2019 en rapport som så på hvordan Ruter arbeider med trafikksikkerhet, med sikte på å identifisere eventuelle forbedringsmuligheter.
Studien undersøkte hvordan kravene Ruter stiller i kontraktene med bussoperatører påvirker trafikksikkerheten. Ruter kan for eksempel bedre sikkerheten til sjåførene ved å stille krav om kollisjonssikring for sjåfører.
Ruter har indirekte påvirkning på trafikksikkerhet gjennom for eksempel krav til punktlighet og regularitet, som påvirker sjåførenes opplevelse av tidspress og stress. Busstyper som er dårlig tilpasset veiene de brukes på, og veier som er dårlig tilpasset busstransport, er også et viktig trafikksikkerhetstema.
TØI-rapporten anbefalte Ruter å systematisere arbeidet med trafikksikkerhet og ta en koordinerende rolle overfor bussoperatørene og andre, som påvirker sikkerheten i busstransport. TØI anbefalte dessuten at Ruter bør stille krav om systematisk oppfølging av førers fart og kjørestil, for eksempel gjennom opplæringsprogrammer, arbeid med sikkerhetskultur og flåtestyringssystem.
Fysisk kollisjonssikring for fører
I juni 2022 signerte Ruter to nye kontraktene for busstransport i Oslo øst. Når disse blir satt i trafikk i desember 2023, blir de nye bussene utstyrt med fysisk kollisjonssikring for fører.
Trafikksikkerhetsstandard
Ruter stiller krav til at operatører skal være sertifisert etter trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001. Standarden er et verktøy for å bygge sikkerhetskultur i en virksomhet, og beskriver konkret hva som kreves av et styringssystem for veitrafikksikkerhet.
Sykkel og buss
Det er stadig flere som sykler. Alle Ruters bussoperatører legger stor vekt på å gjennomføre grundige opplæringsprogrammer for sjåfører om hvordan de skal forholde seg til syklister, både teoretisk og ved praktisk traséopplæring. For bussjåførene er det viktig å kjøre så oppmerksomt at hendelser som ville kunne skjedd på grunn av andre trafikanters feilvurderinger blir avverget. Ruter har regelmessig dialog med operatørene om dette, i tillegg til egne møter etter konkrete hendelser.
Foto: Ruter As / Fotograf Birdy, Birgitte Heneide
Opplæringseksempel: Bussjåfør
Bussen skal til høyre og det er sykkelfelt på innsiden. Her kan syklisten oppleve seg presset fordi syklisten kommer i høyere fart enn bussen på innsiden på høyre side. Syklisten blir stående i blindsonen til fører, samtidig som bussen krenger innover i svingen. Syklisten vil da oppleve seg presset ut av bussen. Dersom det er høye fortauskanter har heller ikke syklist en enkel rømningsvei, og det blir høy risiko for skade.
For å unngå dette lærer vi våre førere å gjenkjenne denne situasjonen på forhånd. Et tiltak fører kan gjøre er å legge bussen i forkant delvis ut i den delen av gaten som er forbeholdt syklister, for å unngå at syklister kommer på innsiden og dermed havner i blindsonen og blir presset.
Foto: Ruter As / Fotograf Birdy, Birgitte Heneide
Krav til utstyr på bussene som gir bedre sikkerhet for syklister
• En visningsenhet som gir føreren god oversikt over syklister eller andre trafikanter på høyre side av bussen – for eksempel være et ekstra speil.
• Blindsonevarsel foran og langs sidene på bussen som identifiserer, viser og varsler om fare for kollisjon med gående og syklende, samt kjøretøy. Alle bussene bør være utstyrt med digitale speil.
• Utstyr som gir føreren god oversikt over dørsidene på front- og bakdelen av bussen, uavhengig av hvilken vinkel bussen står i.
• Ryggekamera som aktiveres automatisk og gir føreren sanntidsovervåkning av området bak bussen under rygging.
• Automatisk lydsignal ved rygging.
Holdeplasser
Det er veieier som har trafikksikkerhetsansvaret for infrastruktur, holdeplasser, veioppmerking, utforming etc. Ruter er et bindeledd mellom operatør og veieier, og er en pådriver for å endre skilt, oppmerking eller annen infrastruktur med mål om bedre trafikksikkerhet.
Krevende rolle
Sjåførene har en hverdag er full av situasjoner som krever deres oppmerksomhet.
Sammen med operatørene har Ruter derfor utarbeidet et opplæringsløp som skal gi sjåførene et felles teorigrunnlag, en felles forståelse av ulike kunder og behov, og mulighet for å erfare og trene på utfordrende situasjoner og hendelser. En sentral del av opplæringen er at sjåførene selv deltar med erfaringer fra egen hverdag om hva som er vanskelige situasjoner og hva som er nødvendig trening for å kunne møte dem på en god måte.
Signaturen på opplæringskonseptet er hode, hjerte og hender:
- Hode = Kunnskap = gi sjåførene felles teorigrunnlag
- Hjerte = forstå hvorfor = det menneskelige og empatiske
- Hender = trene og erfare = praktiske øvelser på utfordrende situasjon; dilemmatrening
I 2022 har det vært gjennomført 5-6 samlinger, både hos Ruter og hos operatørene, som har involvert nærmere 50 opplæringsansvarlige, instruktører og sjåfører og andre interessenter.
Konseptet skal videreutvikles i samarbeid med operatørene. I 2023 skal Ruter reetablere en fast møtearena mellom Ruter og operatørenes opplæringsressurser.
Sikkerhetstiltak gjennomført i 2022
- Fysisk sikring av fører.
- Operatører skal være sertifisert etter trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001.
- IOSS registrerer alle detaljer i forbindelse med uhell og ulykker i et egenutviklet loggsystem, Ruter Logg – inkludert dato/tid, sted, linje/holdeplass og skadens natur. Enkel eksportering til Power BI og Excel gjør det mulig å trekke ut statistikk for kartlegging av problemområder og gjentakende hendelser.
Planlagte aktiviteter i 2023
Bedre datafangst: Ruter vil forbedre sitt trafikksikkerhetsarbeid ved å sikre at informasjon om trafikksikkerhetsrelaterte hendelser fra ulike kilder, blir samordnet og benyttet til systematisk å måle effekt av trafikksikkerhetstiltak. Det inkluderer klager fra kunder i sosiale medier. Dette vil gi et mer solid kunnskapsgrunnlag for nye, målrettede forbedringstiltak i samarbeid med operatørene, for å hindre at hendelser oppstår.
Sertifisering: I løpet av 2023 vil samtlige operatører være sertifisert etter trafikksikkerhetsstandarden ISO 39001.
Kartlegger positive effekter av økonomisk kjørestil
Ruter har etablert et prosjekt, med Transportøkonomisk Institutt (TØI) som samarbeidspartner, hvor spørsmålet er om systematisk forbedringsarbeid knyttet til kjørestil kan gi målbare gevinster på flere områder – som økonomi, trafikksikkerhet, kundetilfredshet, klima og miljø.
Prosjektet er også en del av Ruters arbeid med sirkularitet. Et annet sentralt mål for prosjektet er å lage et system for læring av ulykker og hendelser, som et ledd i utvikling av god sikkerhetskultur. Prosjektet bygger på og viderefører det gode arbeidet operatørene gjør på trafikksikkerhet og miljø.
Prosjektet vil se nærmere på disse sammenhengene:
Kjørestil er en av de viktigste årsakene til kundeklager i Ruter.
En TØI-rapport om effekter av økonomisk kjøring for godstransport1 beskriver eksempler med opptil 40% reduksjon i skader for sjåfører som har en økonomisk kjørestil.
Den samme TØI-rapporten indikerer at sjåførene opplever mindre stress og tidspress når arbeidsgiver jobber systematisk med økonomisk kjøring. Dette gir igjen økt trivsel og lavere sykefravær. Rapporten viser videre at regelmessige individuelle tilbakemeldingsløsninger (flåtestyring) på kjørestil med poenggivning, rating osv. (også kalt «gamification») gir motivasjon og yrkesstolthet.
TØI-rapporten viste at for dieseldrevne kjøretøy hadde drivstofforbruket, og dermed klimagassutslippene, til sjåfører med økonomisk kjørestil gått ned med opptil 10%. Økonomisk kjøring har vesentlig større effekt på energiforbruket til elektriske kjøretøy.
Skader på bussen representerer unødvendig ressursbruk og sløsing og gjør også at bussen må tas ut av trafikk for å repareres, dvs. det skaper et unødvendig stort behov for reservekapasitet, i tillegg til at deler skrapes og må erstattes.
Økonomisk kjøring reduserer slitasje på dekk, og reduserer derfor både utslipp av mikroplast, forbruk av dekk, samt kostnader og arbeid med dekkskift.
Skader, sykefravær, sjåførenes tilfredshet med jobben, energi/drivstoff-forbruk, kostnader/materialforbruk knyttet til reparasjoner og dekkslitasje er alle kostandsposter som ifølge TØI-rapporten vil kunne reduseres med systematisk forbedringsarbeid på bedrifts- og sjåførnivå knyttet til kjørestil. For Ruter er dessuten kundetilfredshet og trafikksikkerhet hensyn som veier tungt og kan måles.
Prosjektet vil undersøke om en rolig kjørestil kan bidra til å øke komforten til personer som bruker rullestol, eller som av ulike grunner trenger mer tid til av og påstigning enn andre, og om en rolig kjørestil og evt. mindre sjåførstress vil føre til at bussjåfører opplever mindre stress når de gir bistand til rullestolbrukere og andre som trenger hjelp, eller ekstra tid til å komme av og på bussen.
Prosjektet vil også måle effekten av økonomisk kjøring på punktlighet. Noen sjåfører opplever stress på grunn av tidsplan, og dette er relatert til mer aggressiv kjøring. Vi vil undersøke om en roligere kjørestil er relatert til økt eller redusert punktlighet.
I rapporten TØI gjorde på oppdrag for Ruter i 2020 var ett viktig funn at passasjerskader ved fall i buss er den hendelsestypen med flest skader og høyest skadegrad. Prosjektet vil undersøke om dette kan påvirkes av en roligere kjørestil.