Hopp til innhold
Modeller plassert ved og i en rød selvkjørende bil, i et villastrøk.

Foto: Ruter As / Lars Gunnar Lundestad

Fra dør til dør med selv­kjørende kollektiv­transport

Kollektivtransport som henter deg der du er, og kjører deg dit du skal – det er fremtidens Ruter. Nøkkelen til å utvikle mer fleksible bestillingstjenester i stor skala ligger i selvkjørende kjøretøy.

Et av de klareste bildene på at mobilitetssektoren er i utvikling, er fremveksten av teknologi som gjør det mulig for kjøretøy å operere uten sjåfør. I USA har flere markedsledende teknologiaktører allerede lansert tjenester hvor fullstendig ubemannede biler plukker opp passasjerer og kjører dem dit de skal. Bilene ferdes i normal hastighet i blandet trafikk ute på offentlige veier, og byr på behagelige reiseopplevelser for kundene.

I denne fremvoksende mobilitetsformen ser Ruter et stort potensial til å kunne utvide kollektivtilbudet i Oslo-regionen med nye, fleksible reisetjenester – kollektivtransport som henter deg på bestilling og kjører deg hvor du vil. Vi tror denne typen tjenester for mange vil være et fullgodt alternativ til privatbil. Ved å erstatte privatbilreiser med samkjørte bestillingsreiser, kan vi bidra til å utvikle transportsystemet vårt i en stadig mer bærekraftig retning.

Bygger kompetanse

Før deler av kollektivtilbudet vårt kan automatiseres på denne måten, må vi gjennom mange forberedelser. Vi må bygge opp vår egen kompetanse, slik at vi har et godt utgangpunkt for å innlemme selvkjørende kjøretøy i kollektivsystemet vårt. Vi må evne å tiltrekke oss de fremste teknologiaktørene, slik at vi får tilgang til de mest attraktive løsningene.

Ikke minst må vi sammen med kundene våre tilegne oss praktiske erfaringer med teknologien som er tilgjengelig i dag, og systematisk høste læring. Slik blir vi i stand til å utforme selvkjørende reiseopplevelser som er attraktive og brukervennlige for alle.

Illustrasjon av selvkjørende kjøretøy der en mann går ut av kjøretøyet og tre passasjerer sitter igjen.

Illustrasjon: Enova/Ruter As

Selvkjøring = bærekraft

Innføringen av delte, selvkjørende kjøretøy i kollektivsystemet vil svare på flere bærekraftsutfordringer: Samkjøring av turer kan redusere antallet kjøretøy på veiene, og vi kan bidra til sosial utjevning ved å gi personbilens overlegne fleksibilitet til enda flere.

Pilotprosjekt i Ski

Siden 2019 har Ruter i samarbeid med andre samferdselsaktører gjennomført flere pilotprosjekter med selvkjørende kjøretøy, for å forberede oss selv og kundene våre på innføringen av selvkjørende transporttjenester i kollektivtilbudet.
I 2022 fortsatte vi pilotprosjektet vårt i Ski – som i 2021 – med to rutegående personbiler. De betjente en strekning mellom Ski stasjon og boligområdet Hebekk.

Prosjektet var på flere måter et fremskritt i forhold til våre tidligere utprøvninger i Oslo. Kjøretøyene hadde en toppfart på 30 km/t og taklet snø og vintervær godt.

I Ski fikk vi også jobbet med nye problemstillinger knyttet til hvordan man rent praktisk tar i bruk et kjøretøy uten sjåfør, og hvordan en ubemannet transporttjeneste kan benyttes av mennesker med ulike typer funksjonsnedsettelser.

En ung mann i rullstol tester ut rampen på en selvkjørende bil.

Foto: Ruter As

Medvirkning fra dag én

Kollektivtilbudet i Oslo-regionen skal være tilgjengelig og brukervennlig for alle. Derfor utvikler Ruter fremtidens selvkjørende transporttjenester med et klart premiss: Det skal kunne brukes av kunder med nedsatt funksjonsnivå. Ustrakt medvirkning, fra dag én, er avgjørende for å møte denne kundegruppens ønsker og behov.

Ruter mener at selvkjørende transporttjenester kan bidra til økt bevegelsesfrihet for kundegrupper som har utfordringer med å benytte dagens reisetilbud. På bildet ser du testing av app-operert rullestolrampe på selvkjørende kjøretøy, gjennomført i forbindelse med pilotprosjektet i Ski.

Flere skritt frem

Første gang vi testet selvkjørende kjøretøy i Oslo, var i 2019. «Oda» og «Mads» var første generasjon selvkjørende, kommersielle kjøretøy – som allerede har fått plass på museum. I Ski har vi tatt flere skritt frem, selv om det fortsatt står utfordringer i kø.

Vi ønsket å prøve ut en enkel bestillingsfunksjonalitet i området, men varierende driftsstabilitet gjorde det vanskelig. Tilbudet på Hebekk var et stykke fra å kunne blitt lansert som et ferdig produkt, men som et pilotprosjekt ga det Ruter og samarbeidspartnere verdifull innsikt og et klarere bilde av hvilke utfordringer vi må jobbe mest med fremover.

Nysgjerrig på hva vi lærte av pilotprosjektet i Ski?

Groruddalen neste

Pilotprosjektet i Ski ble avsluttet tidlig på året, men 2022 var likevel et travelt år: Evaluering av Ski-prosjektet ble fulgt av dialogkonferanse med internasjonale selvkjøringsaktører. Vi sikret også ekstern finansiering til neste prosjekt – utprøvning av en selvkjørende bestillingstjeneste i Groruddalen i Oslo. Prosjektet støttes med nærmere 80 millioner i tilskuddsmidler fra Enova og EUs Horizon Europe-program.

Utover høsten ble flere detaljer om Groruddalsprosjektet klare: Statens vegvesen, Bymiljøetaten i Oslo kommune, Transportøkonomisk institutt og Cicero er blant partene som deltar i planleggingen. På driftssiden skal Holo og teknologiselskapet Mobileye levere kjøretøy og programvare.

Illustrasjon av samspillet mellom selvkjørende kjøretøy og andre trafikanter i trafikken.

Illustrasjon: Ruter As

Samspill med eksisterende kollektivtransport

Selv om vi tror at delte, selvkjørende kjøretøy kan gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt, vil mye av den tradisjonelle kollektivtrafikken forbli like viktig som den er i dag.

Skinnegående transport og kapasitetssterke busslinjer vil forbli ryggraden i systemet, og fortsette å frakte store mengder passasjerer effektivt langs de viktigste strekningene.

Bemanning av kjøretøy vil det også være behov for: Selv om kjøretøyene tar seg frem på veien på egenhånd, er tjenester som aldersvennlig transport og tilrettelagt transport (TT) eksempler på at noen kundegrupper vil ha behov for menneskelig assistanse.

Enova har gitt Ruter tilskudd til planleggingen av Groruddalen-piloten:
17.5
millioner kroner
EUs Horizon Europe-program bidrar til driftsfasen:
0
millioner kroner